Innrømmelser II

jeg vil ikke flytte tilbake til norge
jeg liker meg her, og jeg kommer til å savne alle sammen jooo og de snakker ikke fint i norge! >.<

jeg har nå en bedre forståelse for hvordan kriger blir startet.

hvem ellers...

jeg suger så fælt i ALT! >.<

alltid skal jeg gjøre ting så satans tungvint! var ikke bare å slenge alt inn i indesign med en snaxy bakgrunnsfarge og sånn. neeeeida, jeg skulle absolutt lage sånne mongo streker på alle sidene som tar en evighet å lage!
og det er ikke første gangen jeg går ei mil istedetfor en meter. himmel!

fordi jeg har mye og innrømme: hver gang jeg bare skal ta en øl eller to i sosialt samvær så havner jeg på grisefylla og nach med gudenene vet hvem er.

vi får vite om vi kommer opp i noe skriftlig til eksamen imorra D: og det er søren meg fredah 13 imorra >.< D: vilikkeoppimattevilikkeoppimatte... vil ikke opp i noe egentlig, men vil heller ha skriftlig enn muntlig eksamen

for første gang i hele mitt liv har jeg sagt nei til et nachpiel. det sier bare hvor mye jeg hadde det kjipt, når jeg skylder på skolen for å unslippe >.< jeg føler meg ond!

Hun hadde sagt at hun ikke fikk lov, men jeg sa at det hun ikke vet har hun ikke vondt av. Faen jeg er så ekkel.

nei, nei, nei, nei, zombier spiste hjernen min, fremdeles nei, jeg kan aldri møte aniken og iselin igjen. neineinei IDIOT nina! faen

Han ringte meg nettopp og jeg var 100% sikker på at jeg skulle dø. Kom frem til at det var lenge nok siden jeg sendte forrige sms til at det var troverdig at jeg ikke var i nærheten av mobilen lengre. Han holdt ut ganske lenge før han la på og jeg kunne puste igjen. Det er problemet med nye bekjentskap som ikke vet at jeg er redd for telefonen, og som aldri har snakket med meg før og jeg dermed er livredd for at skal synes jeg er idiot. Telefonskrekk + talefeil + frykten for at det skal bli kleint = aldri i livet om jeg tar den telefonen.

Selv om alt gikk skikkelig strålende og sånt, så må jeg faktisk si at vi begge er utrolig socially awkward. Altså, jeg har noe i hodet mitt som sier at jeg må være så utadvendt og naturlig jeg bare kan, og bare slenge meg ned i sofaen hos nye folk og sånt, for jeg tror liksom det er slike mennesker de liker.
Vel, i dag var jeg vel feigere enn vanlig, og han er obviously rar han også, for vi STO i en time og snakket, rett ved en sofa. Hahaha. Helt fantastisk rart.

Jeg forstår bare ikke hvordan dette alltid skjer. Hvorfor går det aldri å bare være venner? Jeg er jo superglad fordi han liker meg, men... vel, jeg skjønner ikke hvorfor det skjer.

jeg vil være flink i photoshop og illustrator, men jeg bare suger og hver gang jeg starter på noe så slutter jeg etter 10 min fordi jeg er stuck (fordi jeg suger) og da kommer jeg jo ingen vei. jeg vil ikke leke med reklame, jeg vil bli grafisk designer. usj, om jeg bare visste det for 3 år siden.

Jeg haterhaterhater sånt som dette. De vil ta meg med på ferie men de vil ha meg borte i en uke og de tror jeg vil gjøre ting jeg ikke vil og det er så fælt for de mener det jo så godt. Når jeg sier akvarium mener jeg akvarium, ikke spekkhuggershow. Jeg vil ikke se et show, det interesserer meg fint lite og jeg er så bitch som ikke klarer å si at jeg ikke vil være med. Det er jo ikke det at det ikke hadde vært fint. Det er bare det at å være borte i en hel uke frister himla lite.